Besøk oss på LinkedIn

Overhengende fare for beslutningsvegring

Behovet for tiltak for opprettholdelse av velferdstilbudet i tiårene fremover er blitt tydeligere siden forrige perspektivmelding. Regjeringen selv understreker viktigheten av beslutningsevne. Det er grunn til å frykte at det er beslutningsvegring som blir realiteten, skriver Erlend Vestre.

Artikkelen er også publisert på DagensPerspektiv.no, 19. juni  2017 

Perspektivmeldingen er krystallklar: De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og for offentlige finanser. Velferdstilbudet er blitt bygget kraftig ut, en utbygging som har kommet de aller fleste til gode. I de kommende årene forutsettes det at veksten vil være vesentlig mer beskjeden. En eldre befolkning, fallende olje- og gassinntekter og produktivitet gir reduserte inntekter og økte utgifter i offentlige budsjetter. Meldingen skisserer tiltak for å møte denne utviklingen: andelen som er i jobb må opp, vi må stå lenger i jobb og øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Som det står i Perspektivmeldingen: «Beslutningsvegring kan vise seg å bli en særlig utfordring i en økonomi hvor mye lenge har gått godt». Det er to egenskaper ved de politiske beslutningsprosessene som gjør at det er en overhengende fare for beslutningsvegring.

Den første egenskapen er asymmetri mellom kostnader og gevinster. Vi mennesker er dårlige til å reagere på farer som er uklare og langt frem i tid. Vi vet derimot hva vi har og hva vi risikerer å miste. Veien frem til beslutninger er dermed lang når kostnadene er nært plassert i tid og hos konkrete grupper i samfunnet, mens gevinstene er uklare, langt frem i tid og usikkerheten er stor. Flere av tiltakene som omtales i perspektivmeldingen vil treffe konkrete grupper i samfunnet tøffere enn andre, som for eksempel tiltakene for å stimulere til økt arbeidsdeltakelse og pensjonsreform også for offentlig sektor.

Effekten av gjennomførte tiltak vil alle få nytte av, og det er jo bra. Men gruppene som må bære kostnaden, vil ikke nødvendigvis ha den samme forståelsen for gevinstene de får ta del i på sikt. Politikere overlever av å tilby nye og bedre goder, ikke av å redusere velferdsnivået. De politiske partienes landsmøter, som er oppvarming til høstens Stortingsvalg, er et signal om nettopp dette. Ungdomspartiene er tydelige på behovet for å starte avvenningen av oljepenger allerede nå. De politiske partiene som skal sikre seg mandater i høstens stortingsvalg virker derimot lite villige til å slanke seg. De vil heller fremme politikk som tekkes velgerne her og nå, i stedet for politikk som skaper umiddelbar misnøye, men som vil gavne oss alle om en del år.

Den andre egenskapen er behovet for flertall. Norge er et gjennomorganisert samfunn. Politiske prosesser er dermed prosesser med mange aktører, med ulike problem- og behovsforståelse. Resultatet blir et kompromiss mellom tilstrekkelig antall beslutningstakere. Kompromiss er positivt fordi det samler støtte bak tiltaket. Men kompromiss betyr også uklare og tolkbare beslutninger som kombinerer motstridende mål. Tiltakene blir mer komplekse og gir dermed lavere effekt og økte kostnader. Rattsøutvalget omtaler mange, komplekse, motstridende og lite målbare mål som en viktig årsak til ineffektivitet i offentlig sektor. Normanutvalget sitt hovedpoeng på 90-tallet var at offentlig ineffektivitet først og fremst var resultatet av aktive politiske valg, og ikke dårlig administrasjon eller svak intern effektivitet i den enkelte virksomhet.  Tiltakene som er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer krever politiske beslutninger. Behovet for flertall vil vanne ut effekten av tiltakene, og antagelig bidra til å skape ineffektivitet i offentlig sektor stedet for økt effektivitet. Det motsatte av formålet med tiltakene.

Det er grunn til å mistenke at de vanskelige beslutningene utsettes så lenge det er oljepenger tilgjengelig for å smøre maskineriet. Politikere vil helst slippe å fatte beslutninger som er upopulære hos veldig mange velgere. Et sannsynlig scenario er derfor at velferdstilbudet økes med tilhørende økte kostnader, noe som gjør det vanskeligere å effektivisere, og som på lang sikt vil resultere i kutt som befolkningen ikke får tilstrekkelig tid til å forberede seg på.

Les også tidligere innlegg fra Erlend:

Mangler staten kompetanse for fremtiden?, DagensPerspektiv.no, 6. juni 2017  

Har ledelsen i statlige virksomheter nok endringskompetanse til å møte fremtidens utfordringer raskt nok?

Digitalisering av statlige virksomheter​– Krever endring i forretningsmodellene, DagensPerspektiv.no 19. mai 2017

Satlige (og også offentlige) virksomheter vil få stort utbytte av å tenke endringsprosesser med forretningsmodell som et rammeverk for analyse. Erfaringen er at virksomheter, på grunn av lav digital modenhet, tenker svært smalsporet når de starter digitaliseringsarbeidet, og at forretningsmodelltankegang bidrar til at helheten ivaretas på en helt annen måte.

Kan du oppnå økt livstilfredsstillelse gjennom egenledelse?, DagensPerspektiv.no 19. desember 2016

- Hvis en ikke er ærlig med seg selv, blir det desto vanskeligere å få endret hverdagen slik at en får tid til det som er viktig for et tilfredsstillende liv.- 

Digital agenda for Norge» - fra talk til walk, DagensPerspektiv.no, 22. november 2016

Har virksomhetsledere og IT-ledere for lav digital kompetanse? Nå kan de vente seg et digitalt taktskifte?

Teknologi er ikke Regjeringens største digitale utfordring - 3.10.2016

Digitalisering av offentlig sektor er i fokus. Fokuset drives av de mange mulighetene som følger av utviklingen av teknologi og av digitale tjenester i privat sektor. De digitale tjenestene skal sette brukerne i sentrum og være helhetlige på tvers av virksomheter og sektorer. Den ambisjonen utfordrer grunnleggende trekk ved offentlig sektor.

Tvetydige politikere er nødvendig for at samfunnet ikke skal stoppe helt opp - 8.8.2016

Mange etterspør tydeligere politikere og uttrykker frustrasjon over det som oppleves som politisk tåketale. Paradokset er at tvetydige politikere er nødvendig for at samfunnet ikke skal stoppe helt opp.    

Innovasjon. Nirvana eller Armageddon? - 1.6.2016

Erlend spør om vi vil evne å styre og kontrollere innovasjon på de områdene der menneskehetens undergang er et mulig resultat, i sin blogg på "Dagens Perspektiv".

Troen på det uoppnåelige? - 9.5.2016

Erlend kommenterer produktivitetskommisjonens siste rapport og spør om den konkluderer med noe som er uoppnåelig.

Digital innovasjon – om å feile raskt og feile billig - 16.11.2015

Denne gang sammen med Tov Tovsen: Skyene er mørke og truende i horisonten. Værmelderne er ikke entydige. Alle forståsegpåere peker på viktigheten av innovasjon nå som oljealderen er på hell. Den som skal lykkes må både være risikovillig og smidig.

Digital tillit - 2.11.2015

Lønnsomme digitale tjenester forutsetter digital tillit hos brukerne. Virksomheter som ikke skaper nødvendig tillit vil tape i kampen om brukerne. Det gjelder både private og offentlige virksomheter, selv om konsekvensene blir forskjellige

Hvordan bygge tilit - 29.7.2015

I artikkelen argumenterer han for at de lederne og organisasjonene som oppnår de beste resultatene er de som skaper resultater i samarbeid med andre, og at resultatfremmende samarbeid forutsetter tillit. Videre peker han på ulike måter å bygge slik tillit på.

Digitale plikter - 25. juni 2015

I dette innlegget reflekterer han litt over skattedirektør Hans Christian Holte sin kronikk i Dagens Næringsliv: "Fra forenklet til for enkelt?"  

Et prosjekt er en båt. Interessentene er havet - 16. juni 2015

Temaet denne gangen er viktigheten av god interessentstyring, og at det innebærer mer enn å lage en kommunikasjonsplan.

Ledelse av uløselige problemer - 14. desember 2014

Håndtering av svært komplekse problemer i samfunnet stiller nye og utfordrende krav til lederskap i offentlige sektor, en sektor mange mener er preget av fravær av god ledelse.

De vises stein - 8. desember 2014

Bedre koordinering er fenomenet som politikere og byråkrater i alle land jakter på. Skal vi som borgere oppleve at våre felles fremtidige utfordringer blir håndtert på en tilfredsstillende måte, må løsninger utformes og implementeres på en bedre måte enn i dag. Det er forvaltningens svar på De vises stein. 

Forvaltningens styringsprinsipper svekker evnen til å løse fellesskapets utfordringer - 6. oktober 2014

Her følger han opp forrige innlegg ”Regjeringens uløselige problemer”. I dette nye innlegget er hans påstand at forvaltningens styringsprinsipper svekker evnen til å løse fellesskapets utfordringer.

Regjeringens uløselige problemer - 15. september 2014 

Den blåblå regjeringen er snart ett år inn i realiseringen av sin politiske plattform. I valgkampen om tre år vil mange av de viktigste sakene i plattformen fortsatt være uløste, fordi de ikke lar seg løse. 

Det innovative spenningsfeltet - 18. mars 2014

Om innovasjon i Offentlig sektor. 

Sterkere politisk lut for lønnsomme offentlige anskaffelser - 27. februar 2014

"I et debattinnlegg i DN 27.01 skriver Roar Jakobsen og andre bidragsytere at rigide regler og enda stivere praksis ved offentlige anskaffelser gir store tap. Medisinen som foreskrives er et betydelig kompetanseløft. Det er vel og bra, men en vesentlig forbedring av situasjonen krever flere virkemidler og sterkere lut".  

Innlegget er også publisert på Digi.no

Lønnsomme feil - 20. februar 2014

"Regjeringen har en tydelig ambisjon om avbyråkratisering gjennom færre regler og retningslinjer. Det krever større toleranse for udekkede behov, feil og mangler, men også rom for lønnsomme feil."